Atrieflimmer er den vanligste hjerterytmeforstyrrelsen på verdensbasis.

Ca 100 000 har fått diagnosen atrieflimmer i Norge. I tillegg er det ca 50 000 som ikke vet at de har atrieflimmer. Én av fire personer over 40 år utvikler atrieflimmer i løpet av livet.

Aktiviteten i hjertet styres normalt av elektriske signaler som oppstår i sinusknuten. Et elektrisk ledningssystem i hjertet sørger for at disse impulsene brer seg ut til hele hjertemuskulaturen. Fra sinusknuten brer impulsen seg først ut i de to atriene, og ledes deretter via AV-knuten og videre til ledningsbunter i ventriklene. Se figur B.

Atrieflimmer oppstår når de elektriske signaler fra sinusknuten må konkurrere med elektriske signaler som oppstår andre steder i atriene  Se figur C. Isteden oppstår det kaotiske elektriske signaler i venstre forkammer, der kun noen av disse ledes videre til resten av hjertet. Resultatet blir at hjertets forkamre blir stående og «flimre», istedenfor å trekke seg sammen én gang per hjertesyklus. Hjertets hovedkamre får de elektriske signalene de trenger for å pumpe blodet rundt i kroppen, men med en ujevn frekvens. Hjerteslagene blir uregelmessige slik at man gjerne kan kjenne en ujevn puls. Ofte blir det også en rask hjerterytme.

Noen får atrieflimmer bare i episoder, andre har det hele tiden.

Årsakene til at noen får atrieflimmer kan være ulike, og plagene for hver enkelt kan arte seg svært forskjellig. Noen merker ikke at de har atrieflimmer, mens andre kan få svært plagsomme symptomer.

Vanlige symptomer kan være:

• Hjertebank
• Utmattelse
• Tungpust
• Svimmelhet
• Pustevankser
• Angst
• Brystsmerter

Anfallene kan være sjeldne de første årene, men med årene kan anfallshyppigheten øke, og mange utvikler permanent atrieflimmer i høy alder.

Hvorfor er det viktig å vite om sin atrieflimmer?

For noen gir atrieflimmer en øket risiko for å få hjerneslag. Dette er personer med høy alder, eller med andre risikofaktorer for hjerte og karsykdom. For noen som har fått påvist atrieflimmer anbefales det derfor blodfortynnende medisiner for å redusere risikoen for å få hjerneslag. Unge og ellers friske personer med atrieflimmer trenger ikke medisiner, med mindre de har plager av sin atrieflimmer. Da kan man blant annet bruker medisiner for å roe ned en rask hjerterytme. Du kan lese mer om dette her: https://atrieflimmer.no/behandling-av-selve-atrieflimmeren/

Du kan lese mer om atrieflimmer på atrieflimmer-nettstedet atrieflimmer.no